Innsikt

Mer enn 20 år etter at vi sist fikk ny konkurranselov, har Konkurranselovutvalget nå kommet med forslag om en oppdatert lov med mål om å bedre møte dagens markedsforhold og samfunnsutvikling. Konkurranselovutvalget overleverte mandag 1. desember 2025 sin utredning (NOU 2025:11) til Nærings- og fiskeridepartementet. Utvalget foreslår i stor grad å videreføre dagens materielle konkurranseregler og håndhevingsmodell, men fremmer samtidig flere forslag med formål å styrke rettssikkerheten, effektivisere saksbehandlingen og legge bedre til rette for private erstatningssøksmål.

Lagmannsrettens dom i klimasaken mot staten innebærer at PUD-godkjennelsene for tre store felt i Nordsjøen må behandles på nytt som følge av mangelfulle klimautredninger. Selv om utbyggingen ikke stanses midlertidig, gir dommen viktige avklaringer om kravene til vurderingen av forbrenningsutslipp etter norsk rett, EØS-retten og EMK.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør forsvarsteknologi til et vekstområde som favner langt utover den tradisjonelle industrien. For virksomheter som utvikler eller bruker avansert teknologi, blir en tydelig IP-strategi avgjørende for å bevare handlingsrom, håndtere eksportkontroll og utnytte nye markedsmuligheter på en trygg og strukturert måte.

Norge har åpnet døren for omfattende bruk av kinesiske droner i både politiet, transportsektoren og kraftforsyningen. Samtidig advarer sikkerhetsmyndighetene mot «worst case»-scenarioer – og nye regelverk skjerper kravene til kontroll, beredskap og ansvar. Spørsmålet er ikke lenger om dronene er nyttige, men hvem som egentlig har kontrollen – vi eller leverandøren?

EU-domstolen har nylig avsagt en prinsipielt viktig dom i en sak mellom European Data Protection Supervisor («EDPS») og Single Resolution Board («SRB») (sak C-413/23 P), som kan få stor betydning for vurdering av personopplysningsbegrepet i forbindelse med pseudonymiserte data. Dommen klargjør når pseudonymiserte data ikke lenger skal anses som personopplysninger, og hvilke momenter som er styrende for vurderingen. Avklaringene kan få stor betydning for virksomheter omfattet av GDPR. I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på hvilke konkrete avklaringer – samt hvilke praktiske konsekvenser – dommen fører med seg.

I 2023 vedtok EU et nytt likelønnsdirektiv (EU 2023/970) som skal bidra til å redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn gjennom økt åpenhet og sterkere håndhevingsmekanismer. Direktivet er vurdert som EØS-relevant, og norske virksomheter må derfor forberede seg på at endringene blir gjennomført i Norge i løpet av 2026. I dette nyhetsbrevet oppsummerer vi de viktigste endringene du som arbeidsgiver må vite om.

Konkurranseklagenemnda har i dag annonsert at de opprettholder Konkurransetilsynets vedtak i prisjeger-saken, der Norges tre største dagligvarekjeder – NorgesGruppen, Coop og Rema 1000 – ble ilagt bøter på til sammen 4,9 milliarder for brudd på konkurranseloven § 10 for samarbeid om bruk av såkalte prisjegere for systematisk å sjekke priser i konkurrentenes butikker.

Stortinget har vedtatt lovendringer for å gi Arbeidstilsynet bedre tilgang på informasjon, forenkle gjennomføringen av tilsyn, og gi økte og mer effektive sanksjonsmuligheter. Endringene trådte i kraft 1. juli 2025. Formålet med lovendringen er å gi tilsynet bedre muligheter til å avdekke og bekjempe kriminalitet i arbeidslivet. I dette nyhetsbrevet oppsummerer vi de viktigste endringen du som arbeidsgiver bør vite om.

Fra 1. januar 2026 tydeliggjøres arbeidsgivers ansvar etter arbeidsmiljøloven § 4-3. Endringene innebærer ingen nye krav, men presiserer hvilke psykososiale faktorer som må vurderes i HMS-arbeidet. Her får du oversikten – og våre råd til hva du bør gjøre nå.

Norge er blant landene i Europa med lavest grad av sirkularitet og høyest forbruk. Regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi er derfor svært etterlengtet. Med konkrete tiltak skal den legge til rette for mer ombruk, gjenvinning og bærekraftig ressursbruk. Men hvordan skal ambisjonene finansieres og gjennomføres?