Saken gjaldt en prosjektleder i et entreprenørselskap som etter selskapets konkurs krevde erstatning for manglende overtidsbetaling. Både tingretten og lagmannsretten kom til at prosjektlederen var unntatt arbeidstidsreglene. Lagmannsretten la blant annet vekt på at arbeidstakeren hadde stor frihet både i hvordan han styrte arbeidsoppgavene i prosjektene, og i avgjørelsen av hvordan arbeidet skulle utføres.

Høyesterett viser i sin dom til at lovens ordlyd og forarbeider trekker i retning av en snever unntaksregel. Stillingen må følgelig innebære en tydelig og åpenbar uavhengighet. 

 rammevilkår som påvirker arbeidstakerens kontroll over egen arbeidstid skal ifølge Høyesterett inngå i vurderingen. Retten velger dermed å ikke skille på ytre og indre rammebetingelser for en stilling, og viser til at dersom ytre rammer, som for eksempel tidsfrister satt av kunder, i avgjørende grad begrenser arbeidstakerens mulighet til å bestemme over arbeidstiden, innebærer dette at stillingen ikke er særlig uavhengig. At arbeidsgiveren ikke selv setter grenser for arbeidstiden, endrer ikke dette.

Bestemmelsen skal dessuten tolkes i lys av EUs arbeidstidsdirektiv og kan ikke åpne for videre unntak enn direktivet tillater. Høyesterett fremhever at tyngdepunktet etter direktivet ligger på friheten til å bestemme selve arbeidstiden, ikke bare når på døgnet arbeidet utføres.

Prosjektlederen i saken for Høyesterett hadde stor frihet til å styre arbeidsoppgavene og hvordan de skulle utføres, men begrenset råderett over arbeidsmengden og tidspunktene for arbeidet. Byggeprosjektenes rammer begrenset reelt kontrollen over arbeidstiden. Høyesterett viste også til at han måtte be om avspasering og i realiteten ikke kunne si nei til tildelte oppgaver, og kom etter en konkret vurdering til at prosjektlederen ikke hadde en særlig uavhengig stilling. Der arbeidstaker har stor innflytelse på egen arbeidsmengde, vil arbeidstaker også være i posisjon til å verne seg selv. Da vil stillingen også være «særlig uavhengig».

Arntzen Grettes arbeidslivsavdeling inviterer til digital lunsjkaffe mandag 19. oktober 2026 klokken 11.00, for en gjennomgang av dommen og betraktninger om hvilken betydning den vil få for arbeidsgivere. 



Ta kontakt med våre advokater dersom du har spørsmål knyttet til arbeidstid og klassifiseringen av arbeidstakere.

Høyesterett har avsagt dom om innholdet i begrepet «særlig uavhengig stilling»

Tvister om pengekrav behandles ofte som rene juridiske prosesser. Fra CFO-ens perspektiv bør de først og fremst behandles som risikojusterte kapitalallokeringsbeslutninger.

Et søksmål binder likviditet, beslaglegger ledelseskapasitet og innebærer betydelig nedsiderisiko. Samtidig har sakskostnadene i norske domstoler økt betydelig de senere år, jf. bl.a. NOU 2020:11.

Spørsmålet er derfor ikke bare om man rettslig sett har rett eller vil “vinne”. Spørsmålet er om søksmålet er en 

For en CFO i et selskap som vurderer å gå til sak, handler vurderingen blant annet om

hvor stor sannsynlighet det er for å vinne frem

hvilken alternativ avkastning kapitalen kunne gitt andre steder i virksomheten.

I tillegg kommer den regnskapsmessige asymmetrien: Prosesskostnader kostnadsføres løpende, mens omtvistede krav som hovedregel ikke kan inntektsføres eller balanseføres før tilstrekkelig avklaring foreligger.

Fra et finansielt perspektiv er derfor ikke beslutningen om å gå til søksmål en ren juridisk vurdering, men snarere en samlet analyse av forventet avkastning, nedsiderisiko, likviditets og balanseeffekt, covenant headroom, intern kapasitets- og ressursbruk, og alternativ bruk av kapital.

En CFO må derfor sammenligne forventet avkastning av søksmålet, målt som samlet avkastning (MOIC) og annualisert avkastning (IRR), mot alternativ bruk av kapitalen, enten det er ansettelser, forskning eller utvikling.

Likevel er det fortsatt mange virksomheter som håndterer tvister relativt intuitivt. Det er uheldig.

«It’s not a calculated risk if you haven’t calculated it»

Et godt beslutningsgrunnlag er avgjørende når en kravshaver vurderer å gå til sak. Med mindre kravshaveren har kalkulert tvistens forventningsverdi, har hen per definisjon ikke tatt kalkulert risiko.

Den internasjonalt anerkjente måten å beregne verdien av en tvistesak på, er å beregne Expected Monetary Value (forventningsverdi) basert på beslutningstreanalyse med sannsynlighetsvekting av tvistens mulige utfall. Avhengig av kompleksitet kan beregninger av prosessrisiko foretas på baksiden av en konvolutt, i Excel eller i verktøy som Eperoto.

En global General Counsel Survey fra Burford Capital viser at et overveldende flertall av internadvokater ønsker at eksternadvokatene de engasjerer bruker kvantitative beregningsmodeller i tvistesaker. Vi konstaterer imidlertid at få norske tvisteadvokater bruker slike verktøy systematisk.

Et profesjonelt beslutningsgrunnlag forutsetter også realistiske budsjetter for sakskostnader. Kostnadene påvirker forventningsverdi, likviditet og risikoeksponering, og må derfor inngå i vurderingen.

Menneskelig beslutningstaking er mindre rasjonell enn vi liker å tro, og påvirkes ofte av følelser. Å jobbe systematisk med beslutningstreanalyse vil i seg selv motvirke menneskelige tankefeller og 

Investorlegenden Warren Buffett ble i 2023 spurt om Berkshire Hathaway noen gang hadde tatt emosjonelle investeringsbeslutninger. Både Buffett og hans kompanjong, Charlie Munger, svarte kontant: «Never.»

Det lå i kjernen av deres investeringsfilosofi at beslutninger ikke skulle styres av følelser.

En av artikkelforfatterne liker å tenke som en pokerspiller når han skal vurdere utfallet av en tvist, der beslutninger tas basert på en analyse av oppside, nedside og sannsynligheten for ulike utfall. En profesjonell investor tenker på samme måte.

Mange virksomheter mangler formelle rutiner for hvordan tvister håndteres. Tvister håndteres ofte av personer som selv har vært involvert i konflikten. Problemet er at disse personene kan få et emosjonelt og subjektivt eierskap til tvisten som gjør objektive vurderinger vanskeligere.

Jo mer investert man er i tvisten, jo mer «prosesslyst» kan man få.

Risiko kan også reduseres gjennom aktive prosessgrep, som for eksempel smart påstandsutforming eller strategiske forlikstilbud.

Som CFO er det særlig to verktøy det kan være fornuftig å ta i bruk:

ATE-forsikring, en spesialforsikring som dekker motpartens sakskostnader ved tap

tredjepartsfinansiering (TPF), hvor en ekstern investor dekker kostnadene og risikoen mot en andel av oppsiden.

Kombinasjonen av ATE-forsikring og TPF kan i enkelte saker fjerne eller redusere kostnadene og den finansielle nedsiderisikoen forbundet med tvisten, slik at selskapets resterende interesse i tvisten blir en risikofri oppside.

Utviklingen internasjonalt går tydelig i retning av at større tvister behandles som kapitalallokeringsbeslutninger, ikke bare juridiske prosesser.

Etter vårt syn bør norske virksomheter tenke på samme måte.

Moderne tvisteløsning krever ikke bare juridisk kompetanse. For CFO-en er spørsmålet ikke bare om selskapet vil vinne saken, men om det er riktig bruk av selskapets kapital å føre den.

Prosessrisiko sett fra CFO-ens perspektiv

Sammen skal de foreslå helhetlige løsninger som forhindrer forskjellsbehandling av deltidsansatte når det gjelder kompensasjon for merarbeid, og som samtidig sikrer at det i størst mulig grad lønner seg å velge heltid. De skal særlig vurdere tiltak mot at flere velger deltid, og mot at arbeidsgivere bruker flere tilkallingsvikarer i stedet for faste ansatte. Utredningen skal leveres til Arbeids- og inkluderingsdepartementet innen 15. desember.


– Dette er en viktig sak for norsk arbeidsliv, og for den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. Oppdraget er krevende, og reiser en rekke rettslige og prinsipielle spørsmål, uttaler Ingeborg til 

Ingeborg Moen Borgerud skal utrede kompensasjon for ekstraarbeid for deltidsansatte 

Prosessen har blant annet omfattet Trollfjords erverv av aksjer i Teneo fra Andøy Energi Holding AS og Nordkraft AS. Transaksjonene la til rette for den nye eierstrukturen og kapitaltilførselen fra KLP og Stiftelsen for Nord-Norge.

Med de nye eierne på plass styrkes Teneos finansielle grunnlag for videre vekst og utvikling av digital infrastruktur og bredbåndstilbudet i Nord-Norge.

Arntzen Grette har bistått Trollfjord gjennom alle faser av den samlede prosessen.

Vi gratulerer Trollfjord, Teneo, KLP og Stiftelsen for Nord-Norge med gjennomføringen og takker Trollfjord for tilliten.

Vårt kjerneteam har bestått av Steffen Granøyen Rogstad og Frida Martinsen.

Trollfjord i omfattende vekst- og eierprosess i Teneo

Betaal Garant er et nederlandsk selskap som tilbyr garanti- og depositumsløsninger til privatkunder og entreprenører i forbindelse med byggeprosjekter. Formålet med produktene er å sikre kontraktsmessig gjennomføring av byggeprosjektene. Ordningen innebærer i hovedtrekk at privatkunden betaler en del av kontraktssummen til Betaal Garant, som holder beløpet på konto som et depositum eller en garanti. Midlene blir stående hos Betaal Garant inntil kunden bekrefter at entreprenøren har oppfylt sine kontraktsforpliktelser. Først da utbetales beløpet til entreprenøren som oppgjør for arbeidet.

Saken springer ut av et vedtak fra DNB, som påla Betaal Garant å stanse tilbudet av depositumsproduktet. DNB mente virksomheten utgjorde konsesjonspliktig betalingstjeneste etter PSD2 artikkel 4 nr. 3, jf. vedlegg I punkt 3 bokstav c («execution of credit transfers»), slik direktivet er gjennomført i nederlandsk rett.

Vedtaket ble utfordret for nederlandske domstoler og den øverste nederlandske forvaltningsdomstolen for handel og industri forela saken for EU-domstolen til prejudisiell avgjørelse den 28. januar 2025. I sitt skriftlige innlegg støttet Norge DNBs syn. Norge anførte i tillegg at garantiproduktet oppfylte vilkårene for betalingstjenesten pengeoverføring uten kontoavtale («money remittance»), jf. vedlegg I punkt 6 til PSD2.

Generaladvokaten avga sitt forslag til avgjørelse den 26. februar 2026. Generaladvokaten konkluderte med at Betaal Garants mottak og betingede videreformidling av midler ikke utgjorde en konsesjonspliktig betalingstjeneste. Det ble blant annet fremhevet at de aktuelle betalingstransaksjonene ble utført av kundenes og Betaal Garants banker, altså av betalingstjenesteytere med nødvendig konsesjon iht. PSD2, og ikke av Betaal Garant selv. Videre understreket generaladvokaten at PSD2 bare omfatter aktører som tilbyr betalingstjenester som en primær yrkes- eller forretningsaktivitet, noe som etter generaladvokatens syn ikke var tilfelle her.

Når det gjaldt Norges anførsel om at virksomheten også innebar pengeoverføring uten kontoavtale («money remittance»), uttalte generaladvokaten, kort oppsummert, at transaksjonene manglet den umiddelbare og ubetingede karakteren som kjennetegner slike overføringer.

EU-domstolen kom til samme resultat som generaladvokaten. Domstolen slo fast at Betaal Garants mottak og betingede videreformidling av midler ikke utgjorde en konsesjonspliktig betalingstjeneste etter PSD2. EU domstolen besvarte dermed det forelagte spørsmålet negativt

Domstolen la særlig vekt på at de aktuelle betalingstransaksjonene ble gjennomført av kundenes og entreprenørens banker, som begge var autoriserte betalingstjenesteytere. Betalingene fant sted mellom bankkonti hos disse institusjonene, og ansvaret for gjennomføringen av betalingstransaksjonene lå hos bankene, ikke hos Betaal Garant.

Videre uttalte EU-domstolen at formålet med PSD2, herunder etableringen av et velfungerende indre marked for betalingstjenester og et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse, ikke tilsa noen utvidelse av direktivets virkeområde til å omfatte produkter av den typen Betaal Garant tilbyr.

Spørsmålet om hva som utgjør konsesjonspliktig betalingsformidling etter norsk rett aktualiseres jevnlig i ulike forretningsmodeller, kanskje særlig i plattformøkonomien. Erfaringen tilsier at norske myndigheter i lignende saker har lagt til grunn en forholdsvis vid forståelse av konsesjonsplikten, noe som også illustreres av Norges skriftlige innlegg for EU-domstolen.

Dommen gir viktige avklaringer om når en virksomhet skal anses å yte betalingstjenester etter PSD2, med betydning også ved vurderingen av andre betalingstjenester enn den som var gjenstand for saken. Dommen bekrefter og tydeliggjør at betalingstjenesten må ytes som en primær yrkes- eller forretningsaktivitet for å omfattes av direktivet. Virksomheter som mottar og videreformidler penger som ledd i en annen, underliggende tjeneste – typisk i plattformøkonomien – og hvor betalingene gjennomføres av konsesjonspliktige betalingstjenesteytere (f.eks. banker), vil normalt falle utenfor direktivets virkeområde.

Dom fra EU-domstolen om rekkevidden av PSD2 ved betalingsformidling

Arctic Seafood Group AS er morselskap i et konsern med virksomhet innen havbruk gjennom Organic Seafarm AS. Transaksjonen legger til rette for kjøpernes videre industrielle utvikling og satsing.


Arntzen Grette har bistått kjøperne gjennom hele transaksjonsprosessen, herunder med juridisk due diligence, transaksjonsstruktur, forhandlinger og utarbeidelse av transaksjonsdokumentasjon.

Går sammen om å kjøpe Arctic Seafood Group

Eiendommen er et av Norges mest moderne mottaksanlegg for biler, med en strategisk beliggenhet og et tydelig bærekraftsfokus.

UNION Core kjøper Møller Eiendoms nye billogistikkanlegg på Holmen i Drammen.

Alva er et av Norges mest spennende deep-tech-selskaper. Selskapet utvikler ultrakompakte, høyytelses elektriske motorer basert på sin patenterte FiberPrinting™-teknologi. Kapitalen skal bidra til videre industriell skalering, økt produksjonskapasitet og internasjonal vekst.

For selskaper hvor verdiene i stor grad ligger i teknologi, immaterielle rettigheter og handlingsrom for kommersialisering, krever slike prosesser ofte en kombinasjon av sterk M&A-kompetanse og inngående teknologiforståelse.

Alva Industries henter kapital

Østbyen AS er etablert av LERKA Eiendom og en lokal investorgruppering bestående av Login Group, Frøy Kapital, Byggteknikk Prosjekt, Høg Areal og Ivar Arnesen Invest.

Transaksjonen omfatter to eiendommer på samlet rundt 65 000 kvadratmeter, og inkluderer Equinors forsknings- og utviklingsanlegg på Rotvoll.

Østbyen AS kjøper Equinors kontoreiendommer i Trondheim og Stjørdal

Opprykket markerer en viktig milepæl i en karriere som har vært tett knyttet til firmaet helt fra starten. Tobias begynte som trainee under studietiden og har siden hatt alle sine juridiske roller her – som fullmektig, fast advokat, senioradvokat og nå partner.

– Det er alltid ekstra hyggelig når vi kan ønske en ny partner velkommen fra våre egne rekker. Tobias har utviklet seg hos oss gjennom hele karrieren, og partneropptaket er et resultat av mange års målrettet arbeid og sterke prestasjoner, sier Eivind Landmark Tandrevold, leder for firmaets tvisteløsningsavdeling.

Gjennom årene har Tobias opparbeidet seg en sterk faglig profil innen tvisteløsning og rådgivning. Tobias arbeider med tvisteløsning innenfor et bredt spekter av bransjer, og er en sentral del av våre satsninger innenfor styre- og profesjonsansvar, selskapsrettslige tvister og forsikringstvister. Tobias har særlig kompetanse innen revisjon og regnskap, og er også Universitetslektor II ved Norges Handelshøyskole hvor han underviser på masterstudiet i regnskap og revisjon (MRR).

– Det blir veldig spennende å tre inn som partner i Arntzen Grette. Jeg gleder meg til å fortsette arbeidet sammen med gode kollegaer, og til å bidra til å videreutvikle et av Norges beste tvisteløsningsmiljøer.

Vi gratulerer Tobias med partneropptaket og ser frem til fortsettelsen!

Tobias Behncke blir partner i Arntzen Grette 

Saken gjaldt en mann som hadde gitt sin daværende samboer frivillig tilgang til sin personlige BankID og tilhørende sikkerhetsopplysninger. Hun benyttet senere tilgangen til å ta opp flere lån under hans navn, blant annet et forbrukslån hos Entercard.

Høyesterett konkluderte med at mannen måtte erstatte Entercards tap fullt ut.Retten la til grunn at BankID er en strengt personlig sikkerhetsløsning, og at det gjelder en streng aktsomhetsnorm for den som disponerer den. Det ble lagt avgjørende vekt på at mannen selv hadde gjort misbruket mulig ved å gi fra seg tilgang til BankID og ved ikke å følge opp egen økonomi over flere år.

Høyesterett konkluderte også med at Entercard hadde gjennomført nødvendige kontrolltiltak og ikke kunne bebreides for tapet. Det var derfor verken grunnlag for ansvarsreduksjon eller lemping av erstatningsansvaret.

Vidar Riksfjord fra Arntzen Grette bistod Entercard som rettslig medhjelper for Høyesterett. Prosessfullmektig var advokat Mathias F. Seierstad Haugan fra Advokatfirmaet Viten. Saken dannet grunnlag for advokat Haugans godkjente prøvesak for Høyesterett. Øvrig team besto av Karl Rosén og Even Rolid Leonardsen fra Arntzen Grette.

Entercard vant frem i Høyesterett om BankID-misbruk

Arbeidsretten avgjør tvister om tariffavtaler og andre kollektive arbeidsrettslige spørsmål, og har en sentral rolle i norsk arbeidsliv. Retten består av syv medlemmer, oppnevnt av Kongen i statsråd: tre faste fagdommere og fire meddommere etter innstilling fra arbeidslivets organisasjoner, blant dem LO og NHO.

Som meddommer vil Knut-Marius delta i behandlingen av saker etter arbeidstvistloven, herunder tvister om tariffavtalers forståelse, gyldighet og brudd på tariffavtaler.

Knut-Marius har bistått virksomheter i arbeidsrettslige tvister og forhandlinger i snart 40 år, en erfaring han nå tar med seg inn i rollen som meddommer.

Aktuelt