Folkefinansieringsloven trer i kraft
Hva betyr dette i praksis?
📌 Konsesjonsplikt: Alle som tilbyr lånebaserte eller investeringsbaserte folkefinansieringstjenester, må heretter ha tillatelse fra Finanstilsynet som folkefinansieringsforetak – en ny, egen foretakstype i det norske finansmarkedet.
📌 EØS-passet åpnes: Norske aktører kan yte grensekryssende tjenester i øvrige EØS-stater, og utenlandske folkefinansieringsforetak kan henvende seg til det norske markedet. Det harmoniserte regelverket gjør det enklere å operere på tvers av landegrenser.
📌 Investorbeskyttelse styrkes: Forordningen innfører blant annet krav om nøkkelinformasjonsdokument for investeringer (KIIS), betenkningstid for ikke-sofistikerte investorer og kredittscoringskrav. Plattformene må sikre åpenhet og likebehandling.
📌 Hvitvaskingsregelverket gjelder: Folkefinansieringsforetak tas inn som rapporteringspliktige under hvitvaskingsloven.
📌 Overgangsregel: Eksisterende aktører kan fortsette virksomheten inntil ett år etter ikrafttredelse, eller til konsesjon er innvilget.
Hva bør markedsaktørene gjøre nå?
Plattformer og investorer bør gjennomgå sine strukturer, konsesjonsbehov og investorbeskyttelsesrutiner opp mot det nye regelverket.
