NSMs risikovurdering 2026: Private equity-fond under lupen, og advarsler til virksomheter underlagt sikkerhetsloven

Økende oppmerksomhet rundt private equity

NSM mottok i 2025 flere henvendelser som gjaldt investeringer gjennom private equity-fond. Slike fond kjennetegnes ofte av komplekse og utilgjengelige eier- og kontrollstrukturer. NSM anser ikke fondene å utgjøre en sikkerhetstrussel i seg selv, men manglende oversikt over eierstruktur og reelle rettighetshavere gjør det vanskelig å fastslå hvem som faktisk utøver innflytelse over virksomheten.

NSM gir uttrykk for en klar forventning om at virksomheter selv kartlegger hvem som har reell innflytelse, og vurderer kompenserende tiltak der full oversikt ikke lar seg etablere. Reelle rettighetshavere er alltid fysiske personer, og det er disse som er avgjørende for den sikkerhetsmessige vurderingen. NSM forventer derfor at både virksomheter og investorer kan identifisere hvem som i praksis kan utøve kontroll eller påvirke sentrale beslutninger, også der eierskapet er lagt i flere ledd. For investeringer med meldeplikt etter sikkerhetsloven innebærer dette et krav om reell åpenhet om eier- og kontrollforholdene. Å sette av tid til å samle inn og oversende grundig informasjon til NSM tidlig vil derfor kunne bidra til en mer ryddig og forutsigbar prosess. Dersom man i stedet nøyer seg med å oppfylle minstekravene, bør man normalt regne med oppfølgingsspørsmål fra NSMs saksbehandlere.

Mangelfull etterlevelse av sikkerhetsloven i et mer spent geopolitisk bilde

NSMs tilsyn avdekker at virksomheter underlagt sikkerhetsloven ikke alltid etterlever regelverket godt nok. Konsekvensen er at avvik og sikkerhetstruende forhold ikke fanges opp eller rapporteres, og at nødvendige tiltak uteblir. NSM peker også på at mange virksomheter i liten grad tester, kontrollerer eller øver på sikkerhetstiltakene sine, og derfor ikke vet om de faktisk fungerer når det gjelder.

Dette bildet forsterkes av et sikkerhetspolitisk bakteppe i endring. NSM beskriver et forhold mellom USA og Europa som er i bevegelse, og knytter dette til økt press på europeisk forsvarsindustri. For utenlandske investeringer i og i tilknytning til forsvarssektoren, og i teknologitunge miljøer med sikkerhetsrelevans, er dette et klart signal om behovet for en skjerpet risikoforståelse. Spørsmål om hvem som får tilgang til teknologi, nøkkelpersonell og beslutningsprosesser vil få større vekt.

Avhengighetsrisiko i leverandørkjeder og teknologivalg

Eierskap og styring i praksis ofte henger tett sammen med strategiske teknologivalg og leverandørbindinger. NSM er tydelig på at slike avhengigheter ikke bare er et driftsmessig spørsmål, men også et sikkerhetsspørsmål. Konsentrasjonsrisiko fremheves som en nasjonal utfordring. Når mange virksomheter blir avhengige av én leverandør eller ett land, kan denne avhengigheten utnyttes til press. NSM peker også på at tidlig innpass i leverandørkjeder kan skape langsiktige sårbarheter, blant annet gjennom skjulte svakheter i digitale komponenter. NSM fremhever for eksempel at Kina dominerer globale leverandørkjeder for sol- og vindkraft, og at virksomheter må vurdere sikkerhet i alle ledd ved anskaffelse av slik teknologi

I samme spor beskriver NSM den omfattende bruken av et fåtall utenlandske skyleverandører. Dette kan redusere virksomheters kontroll over infrastruktur og data, med potensielt store konsekvenser ved driftsavbrudd, cyberhendelser eller endrede rammevilkår.

I tillegg er det grunn til å forvente at slike selskapers planer om konsolidering eller oppkjøp i Norge, særlig der investeringen innebærer kontroll eller reell innflytelse over virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven, raskt vil tiltrekke seg økt oppmerksomhet fra myndighetene fremover.

Hva virksomheter bør ta med seg inn i 2026

NSM gir klare forventninger til virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven. De må kjenne reglene om eierskapskontroll og tilhørende forskrifter, bygge kompetanse til å vurdere sikkerhetsrisiko knyttet til økonomiske disposisjoner, ha løpende oversikt over økonomiske bindinger, og vurdere å innføre risikoreduserende tiltak der det er usikkerhet om reelle rettighetshavere.

Transparens om hvem som faktisk kan påvirke virksomheten, og kontroll over hvilke tilganger og avhengigheter som etableres, blir stadig mer avgjørende for å møte sikkerhetslovens krav og NSMs risikoforståelse i årene som kommer.

Arntzen Grette bistår investorer og virksomheter med rådgivning om sikkerhetsloven og eierskapskontroll, herunder meldeplikt, meldinger og dialog med myndighetene. Ta gjerne kontakt for en vurdering av konkrete investeringer eller problemstillinger knyttet til sikkerhetsloven eller FDI.