Ny dom om deltidsansattes rett til overtidsbetaling
Bakgrunn for saken
Den 25. februar 2026 avsa Søndre Østfold tingrett dom i en sak knyttet til deltidsansattes rett til overtidsbetaling. Spørsmålet for domstolen var om overtidstillegg for deltidsansatte først skal gis når arbeidstaker jobber utover arbeid tilsvarende full stilling, eller allerede fra første time utover den avtalte stillingsprosenten.
Med henvisning til nyere praksis fra EU-domstolen konkluderte tingrettens flertall med at deltidsansatte kan ha krav på overtidstillegg fra første time utover avtalt stillingsprosent. Dersom dommen blir stående, kan dette få betydelige konsekvenser for arbeidsgiveres bemanningsplanlegging og kostnader.
Felles overtidsgrense for deltids – og heltidsansatte utfordres av ny praksis fra EU-domstolen
Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 har utgangspunktet vært en felles terskel for overtidsbetaling for både heltids- og deltidsansatte. I praksis innebærer dette at deltidsansatte først har hatt krav på overtidstillegg når de arbeider utover den alminnelige arbeidstiden i en heltidsstilling, normalt 40 timer per uke. Begrunnelsen har blant annet vært å verne heltidsnormen, og sikre at heltid fortsatt er hovedregelen i norsk arbeidsliv.
Nyere praksis fra EU-domstolen har imidlertid reist spørsmål ved om denne modellen i tilstrekkelig grad ivaretar deltidsansattes rettigheter. Samtidig er det usikkert i hvilken grad EU-domstolens praksis gir et klart svar, og hvilken betydning den eventuelt bør få for norsk lovgivning og tariffavtaler. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i den anledning nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan Norge bør forholde seg til den nyere EU-praksisen.
Saken for tingretten
Saken for Søndre Østfold tingrett gjaldt en deltidsansatt i Coop Øst SA med en stillingsprosent på 60. Arbeidstakeren fremsatte krav om overtidsbetaling for arbeid utført utover avtalt stillingsprosent, selv om arbeidstiden ikke oversteg 37,5 timer per uke etter gjeldende tariffavtale (Landsoverenskomsten). Tariffavtalen legger til grunn at overtid først finner sted når arbeidstiden overstiger 37,5 per uke eller 9 timer per dag.
Arbeidstakeren anførte at arbeidsmiljøloven § 10-6 må tolkes slik at deltidsansatte har krav på overtidstillegg allerede fra første time utover avtalt stillingsprosent. Det ble blant annet vist til nyere praksis fra EU-domstolen og deltidsdirektivet.
Arbeidsgiver bestred kravet og anførte at overtidsbetalingen var i tråd med arbeidsmiljøloven, tariffavtalen og den individuelle arbeidsavtalen. Etter arbeidsgivers syn var det klart at deltids – og heltidsansatte bør ha samme terskel for når overtidstillegg utløses.
Tingrettens vurdering
Tingretten tok utgangspunkt i at arbeidsmiljøloven § 10-6 tradisjonelt bygger på et felles innslagspunkt for overtidsbetaling for heltidsansatte og deltidsansatte. Av lovforarbeidene fremgår det at deltidsansatte som hovedregel først har krav på overtidstillegg når arbeidstiden overstiger den alminnelige arbeidstiden for en fulltidsstilling. Retten understreket samtidig at deltidsansatte er vernet av diskrimineringsreglene i EØS-retten, herunder deltidsdirektivet (direktiv 97/81/EF). Direktivet bygger på prinsippet om pro rata temporis, som innebærer at vilkår og ytelser som hovedregel skal fastsettes forholdsmessig etter arbeidstid.
Tingretten la særlig vekt på nyere avgjørelser fra EU-domstolen, blant annet Dialyse (C-185/22) og Lufthansa (C-660/20). Etter flertallets syn innebærer et felles innslagspunkt for overtidsbetaling at deltidsansatte i praksis må arbeide en større andel utover sin avtalte arbeidstid før overtidstillegg utløses enn heltidsansatte. Dette utgjorde etter flertallets syn forskjellsbehandling.
Flertallet mente videre at hensynet til å fremme heltidsarbeid og motvirke ufrivillig deltid er et legitimt sosialpolitisk formål, men at dette ikke var tilstrekkelig til å begrunne ordningen med et felles innslagspunkt for overtid. Arbeidsgiver hadde heller ikke dokumentert at ordningen faktisk bidrar til å redusere ufrivillig deltid. På denne bakgrunn kunne ikke forskjellsbehandlingen etter rettens syn rettferdiggjøres. Flertallet konkluderte derfor med at arbeidstakeren hadde krav på overtidstillegg for arbeid utført utover avtalt stillingsprosent.
Dommen ble avsagt under dissens (2–1).
Dommens betydning
Dommen er den første norske avgjørelsen som direkte tar stilling til deltidsansattes rett til overtidsbetaling i lys av nyere praksis fra EU-domstolen. Avgjørelsen tar riktignok bare stilling til den konkrete saken, og domstolen har i den forbindelse vurdert at arbeidsgiver ikke hadde dokumentert at felles overtidsterskel ikke var å anse som et egnet og nødvendig tiltak for å oppnå formålet om heltidsnorm.
Dersom dommen blir stående, vil den like fullt innebære et brudd med det tradisjonelle utgangspunktet i norsk rett, hvor krav om overtidsbetaling først utløses når arbeidstiden overstiger alminnelig arbeidstid for en fulltidsstilling.
En slik utvikling forårsaker risiko for betydelige konsekvenser for arbeidsgivere som benytter deltidsansatte. Ekstravakter og merarbeid kan i større grad utløse overtidsbetaling, også når arbeidstakeren selv ønsker å arbeide mer. Dette kan gi økte lønnskostnader, påvirke bemanningsplanleggingen og utfordre heltidsnormen i norsk arbeidsliv.
Dommen har skapt betydelig usikkerhet blant arbeidsgivere. NHO har i den forbindelse blant annet frarådet medlemsbedrifter å benytte deltidsansatte til ekstravakter eller merarbeid inntil rettstilstanden er nærmere avklart, blant annet av hensyn til risikoen for etterbetalingskrav.
Vårt råd er at arbeidsgivere allerede nå vurderer sine rutiner for bruk av deltidsansatte og merarbeid. Inntil spørsmålet er endelig avklart, bør virksomheter ta høyde for at arbeid utover avtalt stillingsprosent kan utløse krav om overtidsbetaling.
