Offentlige anskaffelser

Konkurranserett

Handel

Sanksjoner og eksportkontroll

Statsstøtte og EU/EØS-rett

Forslagene innebærer blant annet at saksbehandlingen i konkurransesaker skal bli raskere og mer effektiv. Det legges vekt på at konkurranseskadelige forhold må avdekkes og behandles tidligere, slik at forbrukerne kan nyte godt av økt konkurranse gjennom lavere priser og bedre vare- og tjenestetilbud.



Nye regler for etterforskning og erstatning

Utvalget foreslår en rekke endringer med mål om å skape et mer effektivt og tidsriktig håndhevingssystem som styrker konkurransen i norske markeder, samtidig som både foretak og enkeltpersoner får tydeligere rammer og bedre forutsigbarhet. Det er også et mål å stramme inn tidsbruken i etterforskningssaker og gjøre disse mer forutsigbare.


Utvalget foreslår betydelige endringer i prosessreglene og sanksjonssystemet:

Utvidet adgang til forlik med høyere rabatt.

 I dag er forliksordningen begrenset til kartellsaker ("kartellforlik") med en fast rabatt på 10 %. Utvalget foreslår at ordningen skal kunne brukes i alle typer saker (også misbruk av dominerende stilling og annet samarbeid). Samtidig foreslås det at bøtereduksjonen kan økes til inntil 20 % for karteller og inntil 40 % for øvrige saker.


Styrket lempningsordning og individbeskyttelse.

 For å motivere flere til å varsle om lovbrudd, foreslår utvalget at lempningsordningen også skal gi en viss beskyttelse mot straff for individer. I dag risikerer ansatte fengsel eller personlige bøter selv om bedriften får amnesti; forslaget vil kunne avhjelpe dette.


 Utvalget foreslår at tilsynet må treffe en formell beslutning om videre saksgang senest ett år etter at aktiv etterforskning er igangsatt (typisk beslagsåpning).


 Utvalget foreslår at det lovfestes en rett til muntlige høringer underveis i saker som gjelder ileggelse av gebyr. En tilsvarende rett foreslås ikke innført i fusjonssaker.


 For å hindre skadevirkninger mens en sak etterforskes, foreslår et samlet utvalg å senke terskelen for når Konkurransetilsynet kan gripe inn midlertidig. Kravet endres fra fare for "uopprettelig skade" til "alvorlig skade".


Et annet tema i utvalgets arbeid har vært organiseringen av vedtakskompetansen i etterforskingssaker og om det er behov for å skille ut denne til et eget organ. Et flertall i utvalget anbefaler å beholde dagens ‘direktørmodell’, der Konkurransetilsynet både etterforsker og fatter vedtak. Dette begrunnes med faglig kontinuitet og effektivitet. Et mindretall ønsket å skille ut vedtakskompetansen til et eget organ eller til domstolene for å sikre større uavhengighet og oppnå større legitimitet i prosessene.


Videre foreslår utvalget et nytt kapittel i konkurranseloven om 

, som langt på vei innfører EUs håndhevingsdirektiv i norsk rett. Dette skal gjøre det enklere å kreve erstatning. Forslagene innebærer blant annet:

, altså en presumpsjon for at karteller (horisontale samarbeid mellom foretak som utgjør formålsovertredelser etter forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i nasjonal rett og TEUV artikkel 101) påfører tap.


At Konkurransetilsynets endelige vedtak skal legges til grunn som 

 av fristen for å fremme erstatningssøksmål.


 ved gruppesøksmål ("class action"), noe som kan senke terskelen for at forbrukere og småbedrifter går til sak.


Når det gjelder fusjonskontroll, foreslås dagens inngrepsterskel videreført, men med strengere krav til hvilkeninformasjon partene må oppgi i en konkurransemelding.

Etter vår oppfatning fremstår forslagene som fornuftige og vil forhåpentligvis føre til en reduksjon av Konkurransetilsynets saksbehandlingstid – som i de tyngste sakene er altfor lang.

Forslagene sendes nå på høring, og berørte aktører i næringslivet oppfordres til å følge prosessen nøye og vurdere hvilke konsekvenser et strengere og mer effektivt regelverk kan få for deres virksomhet.

Ny konkurranselov for mer effektiv håndheving 

Høyesterett behandlet fem spørsmål i saken, hvor fire av disse ble avgjort til fordel for treningssentrene, Virke og NHO, med enstemmighet (5-0). Det femte spørsmålet, som omhandler om tilskuddene til Bølgen utgjorde en «økonomisk fordel» som private investorer ville gitt, ble sendt tilbake til lagmannsretten for nærmere vurdering. 

Dommer Stenvik, som utgjorde mindretallet i denne delen, mente at det allerede var klart at en privat investor ikke ville gitt en slik støtte da investeringen manglet utsikter til avkastning.

Et av de viktigste poengene i avgjørelsen er at statsstøttereglene gjelder like mye for kommunale virksomheter som for private aktører når kommunen driver forretningsvirksomhet i konkurranse med private. Dette betyr at kommuner ikke kan støtte egne virksomheter for å holde dem kunstig i drift, selv om de viser til kommunelovens bestemmelser om konkursimmunitet. 

For næringslivet betyr dette en trygghet om rettferdig konkurranse, mens kommuner nå må være bevisst på at statsstøttereglene også gjelder for dem når de opererer i konkurranseutsatte markeder, som for eksempel treningssentre, kafedrift eller andre former for kommersielle tjenester.

En annen viktig avklaring er at statsstøttereglene under EØS-avtalen også gjelder i distriktskommuner så lenge virksomheten kan tiltrekke seg investeringer fra utlandet. Treningstjenester er et konkurranseutsatt marked, hvor aktører som EVO, Sats og Actic opererer på tvers av landegrenser. 

Høyesteretts avgjørelse bekrefter dermed at statsstøttereglene gjelder uavhengig av om utenlandske borgere faktisk benytter tjenestene, noe som er i tråd med en praksis som har vært gjeldende i EU i over 40 år.

Spørsmålet som nå returneres til lagmannsretten, handler om Bølgens økonomiske situasjon var slik at en privat investor realistisk sett ville ha gitt liknende støtte.

For tingretten og lagmannsretten argumenterte treningssentrene, Virke og NHO for at det ville ikke en privat investor gjort – Bølgen trening var i praksis ute av stand til å betjene gjeld og investeringen ville ikke gitt noen avkastning. En rapport fra Oslo Economics støttet dette synspunktet. 

Kommunen innrømmet dette for tingretten og lagmannsretten, og tingretten og lagmannsretten la dette til grunn under henvisning til innrømmelsen og kommunens egen rapport fra BDO som de mente sa det samme. 

For Høyesterett trakk kommunen innrømmelsen, og Høyesteretts flertall mener nå lagmannsretten må gjøre en ny og grundigere vurdering av om en privat investor ville gitt tilskudd i samme situasjon. 

Mindretallet mener det er klart at en privat investor ikke ville gitt tilskudd, når det ikke var utsikter til noen avkastning – og viser til at dette støttes både av kommunens handlinger, BDOs rapport til kommunen og lagmannsrettens vurdering.

Denne saken markerer en viktig presedens i norsk rett, hvor Høyesterett for første gang gir omfattende avklaringer om hvordan statsstøtteregelverket skal anvendes på kommunale virksomheter i konkurranse med private aktører. Avgjørelsen har også en klar implikasjon for fremtidig kommunal drift og understreker viktigheten av at offentlig og privat sektor må operere på like konkurransevilkår.

Prinsipiell seier i Bølgen-saken

Vegard Magnus Sevaldsen arbeider hovedsakelig med konkurranserett, statsstøtte, EU/EØS-rett og FDI. Han bistår også klienter i spørsmål knyttet til sanksjoner, eksportkontroll og anti-hvitvasking.

Han gir konkurranserettslig rådgivning ved fusjoner og oppkjøp, og rådgir i horisontale og vertikale problemstillinger. Videre arbeider han med saker etter sikkerhetsloven og FDI-regelverket, og har erfaring fra prosesser overfor både norske og utenlandske konkurransemyndigheter.

Vegard Magnus er medforfatter av bøkene Vertikale avtaler og konkurranseretten og EØS-rett før eksamen, og er sensor i konkurranserett ved Universitetet i Bergen.

Han har mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo og en LL.M. fra London School of Economics. Masteravhandlingen ved LSE hadde tittelen «Homogeneity sans frontières? The legal significance of the EU Charter of Fundamental Rights under EEA Law». Han har tidligere arbeidet i juridisk avdeling ved EFTA-sekretariatet i Brussel.

Kontaktinformasjon

+47 976 26 888

vms@arntzen.no

+47 23 89 40 00

Kompetanseområder

Offentlige anskaffelser

Konkurranserett

Handel

Sanksjoner og eksportkontroll

Statsstøtte og EU/EØS-rett

Vegard Magnus Sevaldsen

Kontaktinformasjon

+47 976 26 888

vms@arntzen.no

+47 23 89 40 00

Arntzen Grette

Fast advokat

Arntzen de Besche

Fast advokat

Universitetet i Bergen

Sensor

Arntzen de Besche

Advokatfullmektig

EFTA – Brussel

Junior Professional

Universitetet i Oslo

Juristretter

Wikborg Rein

Trainee

Arntzen de Besche

Trainee

Universitetet i Oslo

Kollokvieveileder og oppgaveretter

Regjeringsadvokaten

Studentmedarbeider

Advokatfirmaet Hjort

Trainee

Ullersmo fengsel

Betjent

Utdanning

The London School of Economics and Political Science

LL.M. (Master of Laws)

Freie Universität Berlin

Spesialemner, internasjonal rett

Universitetet i Oslo

Master i rettsvitenskap

Aktuelt

Ny konkurranselov for mer effektiv håndheving

Prinsipiell seier i Bølgen-saken