Ny konkurranselov for mer effektiv håndheving
Forslagene innebærer blant annet at saksbehandlingen i konkurransesaker skal bli raskere og mer effektiv. Det legges vekt på at konkurranseskadelige forhold må avdekkes og behandles tidligere, slik at forbrukerne kan nyte godt av økt konkurranse gjennom lavere priser og bedre vare- og tjenestetilbud.
Nye regler for etterforskning og erstatning
Utvalget foreslår en rekke endringer med mål om å skape et mer effektivt og tidsriktig håndhevingssystem som styrker konkurransen i norske markeder, samtidig som både foretak og enkeltpersoner får tydeligere rammer og bedre forutsigbarhet. Det er også et mål å stramme inn tidsbruken i etterforskningssaker og gjøre disse mer forutsigbare.
Utvalget foreslår betydelige endringer i prosessreglene og sanksjonssystemet:
- Utvidet adgang til forlik med høyere rabatt. I dag er forliksordningen begrenset til kartellsaker ("kartellforlik") med en fast rabatt på 10 %. Utvalget foreslår at ordningen skal kunne brukes i alle typer saker (også misbruk av dominerende stilling og annet samarbeid). Samtidig foreslås det at bøtereduksjonen kan økes til inntil 20 % for karteller og inntil 40 % for øvrige saker.
- Styrket lempningsordning og individbeskyttelse. For å motivere flere til å varsle om lovbrudd, foreslår utvalget at lempningsordningen også skal gi en viss beskyttelse mot straff for individer. I dag risikerer ansatte fengsel eller personlige bøter selv om bedriften får amnesti; forslaget vil kunne avhjelpe dette.
- Krav om beslutning om videre saksgang: Utvalget foreslår at tilsynet må treffe en formell beslutning om videre saksgang senest ett år etter at aktiv etterforskning er igangsatt (typisk beslagsåpning).
- Muntlig høring: Utvalget foreslår at det lovfestes en rett til muntlige høringer underveis i saker som gjelder ileggelse av gebyr. En tilsvarende rett foreslås ikke innført i fusjonssaker.
- Lavere terskel for midlertidige vedtak. For å hindre skadevirkninger mens en sak etterforskes, foreslår et samlet utvalg å senke terskelen for når Konkurransetilsynet kan gripe inn midlertidig. Kravet endres fra fare for "uopprettelig skade" til "alvorlig skade".
Et annet tema i utvalgets arbeid har vært organiseringen av vedtakskompetansen i etterforskingssaker og om det er behov for å skille ut denne til et eget organ. Et flertall i utvalget anbefaler å beholde dagens ‘direktørmodell’, der Konkurransetilsynet både etterforsker og fatter vedtak. Dette begrunnes med faglig kontinuitet og effektivitet. Et mindretall ønsket å skille ut vedtakskompetansen til et eget organ eller til domstolene for å sikre større uavhengighet og oppnå større legitimitet i prosessene.
Videre foreslår utvalget et nytt kapittel i konkurranseloven om privat håndheving, som langt på vei innfører EUs håndhevingsdirektiv i norsk rett. Dette skal gjøre det enklere å kreve erstatning. Forslagene innebærer blant annet:
- Skadepresumpsjon, altså en presumpsjon for at karteller (horisontale samarbeid mellom foretak som utgjør formålsovertredelser etter forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i nasjonal rett og TEUV artikkel 101) påfører tap.
- At Konkurransetilsynets endelige vedtak skal legges til grunn som ansvarsgrunnlag i en senere erstatningssak.
- En klargjøring av reglene om foreldelse av fristen for å fremme erstatningssøksmål.
- Et flertall foreslår også å åpne for tredjepartsfinansiering ved gruppesøksmål ("class action"), noe som kan senke terskelen for at forbrukere og småbedrifter går til sak.
Når det gjelder fusjonskontroll, foreslås dagens inngrepsterskel videreført, men med strengere krav til hvilkeninformasjon partene må oppgi i en konkurransemelding.
Etter vår oppfatning fremstår forslagene som fornuftige og vil forhåpentligvis føre til en reduksjon av Konkurransetilsynets saksbehandlingstid – som i de tyngste sakene er altfor lang.
Forslagene sendes nå på høring, og berørte aktører i næringslivet oppfordres til å følge prosessen nøye og vurdere hvilke konsekvenser et strengere og mer effektivt regelverk kan få for deres virksomhet.
