Offentlige anskaffelser

Konkurranserett

Handel

Saken har sitt opphav tilbake i 2010, da dagligvarekjedene inngikk en bransjestandard for sammenlignende reklame. Denne inkluderte regler om tilgang til hverandres butikker for å samle inn priser for sammenligning. Nemda finner at det ulovlige samarbeidet varte fra 2011 til 2018, da Konkurransetilsynet kom på dawn raid. I denne perioden økte prisjegeraktivitetene, slik at kjedene etter hvert mottok oppdateringer om konkurrentenes priser flere ganger om dagen. For en nærmere beskrivelse av saken, se våre tidligere nyhetsbrev 

Nemda skriver i sin pressemelding at det hverken er unaturlig eller ulovlig at konkurrenter sjekker hverandre priser, men at dette samarbeidet mellom de tre kjedene førte til mer og hyppigere informasjon om konkurrentenes priser, slik at hver kjede ble sikrere på at konkurrentene ville oppdage og svare på deres prisjusteringer. Dette førte til at

priskutt ble mindre fristende for kjedene, fordi hver kjede forventet i større grad at konkurrentene raskere ville reagere ved å kutte sine priser; og

prisøkninger ble mer fristende, fordi hver kjede forventet at konkurrentene raskere ville følge opp ved å løfte sine priser.

Samlet førte dette til et press mot et høyere prisnivå, og samarbeidet var derfor egnet til å gi høyere dagligvarepriser.

Den rekordhøye boten på 4,9 milliarder kroner fordeler seg på 2,3 milliarder kroner til NorgesGruppen og 1,3 milliarder kroner til hver av Coop og Rema 1000.

Konkurranseklagenemndas vedtak er ennå ikke publisert, men pressemeldingen er tilgjengelig 

Alle de tre dagligvarekjedene har annonsert at de vil bringe vedtaket inn for domstolene, en prosess som kan forventes å ta flere år. Siste ord er derfor langt fra sagt i saken.

Konkurranseklagenemda opprettholder milliardbøter for dagligvarekjedene  

The case originates back to 2010, when the grocery chains entered into an industry standard for comparative advertising which included regulations on access to each other’s stores to collect prices. This standard was further expanded in 2011 and 2012, and, according to the NCA, enables the grocery stores to collect large quantities of price information. It is worth noting that the NCA was informed of the industry standard at the time.

The NCA has found that the illegal cooperation lasted from January 2011, and at least until the NCA’s unannounced inspections in April 2018. During this time, price hunting activities increased, so that the chains eventually received updates on competitor prices several times a day.

According to the NCA, the price hunter arrangement has led to a transparent market where the incentive to lower prices has been significantly reduced as competitors would immediately follow any price decrease. At the same time, the risk of increasing prices was also reduced, as a chain could immediately see if their competitor followed the price increase.

Investigation switched to anticompetative effects case

The case was initially considered by the NCA as an object infringement, and in December 2020, the NCA issued a Statement of Objection with an estimated fine totaling NOK 21 billion (EUR 1.8 billion). However, following the NCA’s loss in the 

Competition Appeals Tribunal in the Bokbasen case

 which also concerned exchange of information about current prices, the NCA announced in January 2024 that they would discontinue the investigation of the price hunter arrangement as a by object case, and switch to investigate this as an anticompetitive effects case.

A new Statement of Objections with adjusted fines was issued in April 2024, and the fines are now imposed: NOK 2.3 billion (EUR 200 million) to NorgesGruppen and NOK 1.3 billion (EUR 120 million) to each of Coop and Rema 1000 are in line with this. The fines are by far the highest fines imposed in a competition case in Norway.

The NCA’s decision is not yet published, but an extensive press release is available 



Although this marks the end of the NCA’s lengthy investigation, the case is far from over. All three grocery chains have announced that they will challenge the decision before the Competition Appeals Tribunal.

 The Norwegian Competition Authority fines Norway’s three leading grocery chains 

I oktober 2022 sendte departementet på høring to alternative forskrifter om forbud mot usaklig prisdiskriminering. Begge alternativene rettet seg kun mot leverandører til dagligvarebransjen. Det første alternativet innebar et forbud mot forskjeller i innkjøpspriser fra leverandører med vesentlig markedsmakt uten saklig grunn. Det andre alternativet forbød forskjeller i innkjøpspriser uten saklig grunn fra leverandører med vesentlig markedsmakt, dersom forskjellene er egnet til å ha negative virkninger på konkurransen. Det nye forslaget inneholder mange av de samme elementene som de tidligere forslagene, men er blitt justert og utvidet på enkelte punkter.

Det nye forslaget er utvidet til å omfatte grossister, i tillegg til leverandører. De største aktørene i dagligvarebransjen, dagligvarekjedene, er imidlertid fortsatt ikke omfattet av forskriften.

Departementet har valgt å gå for et forbud som gjelder aktører med «relativ markedsmakt».Dette er et nytt begrep som ikke brukes ellers i konkurranseretten. «Relativ markedsmakt» er i forskriften definert som «at en kunde er avhengig av en leverandør eller en grossist, slik at kunden ikke har tilstrekkelige og rimelige alternativer, og det er en betydelig ubalanse i forhandlingsmakt.» I høringsnotatet er det beskrevet at foretak kan ha relativ markedsmakt overfor en liten aktør, men at det samme foretaket ikke nødvendigvis har relativ markedsmakt overfor en større aktør. Det gis imidlertid ikke ytterligere veiledning for når en kunde vil være avhengig av leverandøren, hva som vil kunne anses som tilstrekkelige eller rimelige alternativer eller hva som er terskelen for en betydelig ubalanse.

Departementet går i høringsnotatet gjennom ulike fordeler og ulemper med å benytte begrepet «relativ markedsmakt» som terskel for når forskriften kommer til anvendelse. Departementet går imidlertid ikke nærmere inn på utfordringene ved å anvende denne terskelen i praksis. Etter vår oppfatning vil det å benytte et nytt begrep for markedsmakt skape usikkerhet i markedet og være vanskelig å anvende i praksis.

Departementet har gått inn for en løsning der det er innkjøpsbetingelser med konkurransebegrensende virkninger som forbys, tilsvarende det som fulgte av det andre av de to forslagene som ble sendt på høring i fjor høst.Det nye høringsnotatet går ikke inn på når innkjøpsbetingelser begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen. Det er derfor uklart hvor denne terskelen skal ligge, særlig om den er ment å sammenfalle med terskelen som benyttes i konkurranseretten for øvrig.

Etter den foreslåtte forskriften § 3 tredje ledd vil innkjøpsbetingelser som er forbudt etter forskriften være uten virkning, det vil si at de ikke kan håndheves. Det fremkommer imidlertid ikke noe om hvilke innkjøpsbetingelser som vil være uten rettsvirkning – er det de gunstige innkjøpsbetingelsene som er gitt til én kunde og/eller de ugunstige betingelsene som er gitt til en annen?

Etter vår oppfatning er det nye forslaget til forskrift om forbud mot prisdiskriminering fortsatt egnet til å skape usikkerhet i markedet, og det er mange spørsmål som gjenstår å avklare. Det benyttes en rekke utpreget skjønnsmessige terskler, særlig knyttet til relativ markedsmakt og hvilke virkninger betingelser kan ha på konkurransen. Disse tersklene vil det kunne kreve omfattende økonomisk og juridisk ekspertise for å vurdere i konkrete saker. Dersom dette forslaget blir vedtatt vil det derfor bli enda vanskeligere for leverandørene å i praksis navigere gjennom dettefra før uoversiktlige farvannet.

Nytt forslag om forbud mot prisdiskriminering i dagligvarebransjen 

Ingeborg jobber primært med konkurranserett, statsstøtte og offentlige anskaffelser, samt generell EU/EØS-rett. Hun har også bred erfaring med regulerte markeder som telekom og legemidler. 

Innenfor konkurranserett bistår hun nasjonale og internasjonale aktører innenfor hele konkurranserettens område, inkludert meldinger om foretakssammenslutninger til Konkurransetilsynet, etterforskningssaker og rådgivning knyttet til spørsmål om konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling.

Ingeborg har omfattende erfaring med EU/EØS-rettslige spørsmål, og har arbeidet i EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen. Hun har også representert ESA i arbeidsgrupper i EU-kommisjonen.

Kontaktinformasjon

+47 938 21 400

img@arntzen.no

+47 23 89 40 00

Kompetanseområder

Offentlige anskaffelser

Konkurranserett

Handel

Ingeborg Maria Gundem

Kontaktinformasjon

+47 938 21 400

img@arntzen.no

+47 23 89 40 00

Arntzen Grette

Senioradvokat

Arntzen de Besche

Senioradvokat

Follo og Nordre Østfold tingrett

Dommerfullmektig

Norsk Medisinaldepot AS

Secondment

Advokatfirmaet BAHR

Advokatfullmektig/Fast advokat

EFTA domstolen

Utreder

EFTA Surveillance Authority

Trainee

Div, advokatfirmaer

Trainee

Utdanning

Universitetet i Oslo

Master i rettsvitenskap

University of Strathclyde

Erasmus-utveksling/valgfag

Aktuelt

Konkurranseklagenemda opprettholder milliardbøter for dagligvarekjedene

The Norwegian Competition Authority fines Norway’s three leading grocery chains

Nytt forslag om forbud mot prisdiskriminering i dagligvarebransjen