Arbeidsliv og pensjon

Den 5. juni 2025 vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljøloven § 4-3, som gjelder krav til det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Endringene skal ikke medføre materielle endringer av gjeldende rett, men presisere og utdype arbeidsgivers ansvar for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2026.

Etter arbeidsmiljøloven § 4-1 skal arbeidstakernes fysiske og psykiske arbeidsmiljø i virksomheten være «

». Kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet er nærmere konkretisert i arbeidsmiljøloven § 4-3, som konkretiserer enkelte psykososiale arbeidsmiljøfaktorer og pålegger arbeidsgivere blant annet å 

sikre arbeidstakers integritet og verdighet 

legge til rette for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere

sørge for vern mot trakassering og annen utilbørlig opptreden

beskytte mot vold, trusler og uheldige belastninger

Departementet har vurdert at den nåværende utformingen av § 4-3 kan føre til et for snevert fokus i arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet. Gjennom opplisting av enkelte forhold mente departementet at det oppsto en risiko for at virksomhetene ikke i tilstrekkelig grad fanget opp bredden av relevante psykososiale faktorer som en arbeidsgiver faktisk plikter å vurdere i sitt forebyggende HMS-arbeid. Formålet med lovendringen er å tydeliggjøre og utdype kravene til et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø og å gi virksomhetene bedre veiledning om hvilke forhold som bør inngå i det systematiske arbeidsmiljøarbeidet.

Konkret innebærer lovendringen at det er inntatt et nytt første og annet ledd i arbeidsmiljøloven § 4-3. De tidligere første til femte ledd er videreført uendret som nytt tredje til sjuende ledd.

 er ment å tydeliggjøre at det generelle forsvarlighetskravet i arbeidsmiljøloven § 4-1 i prinsippet dekker 

 faktorer av betydning for det psykososiale arbeidsmiljøet. Bestemmelsen fastsetter i den forbindelse at:

Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd

 lister deretter opp enkelte eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som er omfattet av lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Faktorene som nå angis i bestemmelsen er:

uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet

emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker

arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres og den tiden som er til rådighet

Det er viktig å merke seg at opplistingen av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer i annet ledd ikke er ment å være uttømmende.

Selv om departementet har presisert at endringene ikke innebærer en materiell utvidelse av arbeidsgivers eksisterende forpliktelser, er det ikke gitt at dette synet harmonerer med den nye ordlyden i arbeidsmiljøloven § 4-3 annet ledd. Opplistingen av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kan i praksis oppfattes som en utvidelse av arbeidsgivers ansvar.

Uansett innebærer endringen at fokuset i større grad rettes mot den individuelle arbeidstakers opplevelse av arbeidsmiljøet. Samtidig vil flere av de vage formuleringene som er brukt ved eksemplifiseringen av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kunne forårsake utilsiktede forventinger blant ansatte. Vi deler derfor KS og NHOs bekymringer fra høringsrunden og frykter at lovendringen vil bidra til flere ressurskrevende varslingssaker og konflikter på arbeidsplassen.

Som konsekvens av lovendringen anbefaler vi følgende tiltak for arbeidsgivere:

Gjennomgå og oppdater eksisterende rutiner og systemer

 for å sikre at kravene til et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø ivaretas i organisering, planlegging og gjennomføring av arbeidet.

Sikre tilstrekkelig opplæring og kompetanseheving, 

særlig for verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, ledere og andre med personalansvar, slik at de har nødvendig kunnskap om psykososiale arbeidsmiljøfaktorer og hvordan disse skal følges opp i praksis.

, og tydeliggjør hvilke forhold det kan varsles om, og hva som gjelder eget arbeidsforhold og bør håndteres på annen måte.

Arbeidstilsynet har opplyst at de vil utarbeide praktiske veiledere i samarbeid med partene i arbeidslivet. Slike veiledere vil kunne gi nyttig støtte i virksomhetenes arbeid med å forstå og oppfylle kravene i loven.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål om lovendringen eller ønsker bistand i tilpasningsarbeidet.

Nye regler tydeliggjør krav til det psykososiale arbeidsmiljøet – hva må du som arbeidsgiver vite?

Monica er tilknyttet faggruppen for arbeidsliv. 

Hun har master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Under studiene arbeidet Monica som saksbehandler i  rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss hvor hun jobbet med arbeidsrett og trygderett. Hun har også jobbet som studentmedarbeider i Arkitektenes fagforbund.  

Monica skrev masteroppgaven sin innen arbeidsrett og avtalerett med tittelen “Konkurranseklausuler for ansatte aksjonærer. Skal konkurransebegrensningene vurderes etter avtalelovens eller arbeidsmiljølovens regler? En gjennomgang og vurdering av momentene for valg av regelsett, med fokus på rettspraksis.”. 

Kontaktinformasjon

+47 400 17 473

man@arntzen.no

+47 23 89 40 00

Kompetanseområder

Arbeidsliv og pensjon

Monica Novoa Angell

Kontaktinformasjon

+47 400 17 473

man@arntzen.no

+47 23 89 40 00

Arntzen Grette

Advokatfullmektig

Arntzen de Besche

Advokatfullmektig

Jussbuss

Saksbehandler i sosial-, arbeids- og trygderettsgruppen

Diverse advokatfirmaer

Trainee

Angell Advokatfirma

Studentmedarbeider

Utdanning

Universitetet i Oslo

Master i rettsvitenskap

Aktuelt

Nye regler tydeliggjør krav til det psykososiale arbeidsmiljøet – hva må du som arbeidsgiver vite?