«Forsvarsboomen»: IP-strategi i et nytt sikkerhetspolitisk landskap

Forsvarssektoren i vekst

I 2024 brukte verdenssamfunnet om lag 2 700 milliarder dollar på militære formål, en økning på nær ti prosent fra året før. NATO-landene har på kort tid gått fra å diskutere målet om 2 % av BNP til at rundt tre av fire lande faktisk oppfyller kravet. Norge følger samme kurs. Regjeringen har nylig vedtatt en langtidsplan som prioriterer 1 624 milliarder kroner til forsvarsformål frem til 2036. Det er ingen tvil om at dette vil prege finansiering og teknologiutvikling i mange år fremover, og at en betydelig del av midlene vil brukes på teknologi som enda ikke finnes.

I Europa fremmer European Defence Fund, med et budsjett på nær 8 milliarder euro for perioden 2021 til 2027, teknologiutvikling på tvers av landegrensene. Parallelt har NATO lansert sitt Innovation Fund, som med over 1 milliard euro i kapital, retter seg mot selskaper innen kunstig intelligens, materialteknologi og kvanteteknologi. I tillegg har NATO etablert DIANA, et akselerator- og testnettverk som allerede omfatter mer enn 20 akseleratorsteder og rundt 200 testfasiliteter i 28 land. For teknologiselskaper åpner dette betydelige muligheter for å utvikle, validere og skalere løsninger raskere og mer effektivt.

Store muligheter, og betydelige utfordringer

Det er med andre ord liten tvil om at investeringsviljen i forsvarssektoren øker raskt – og trolig vil fortsette å tilta de neste tiårene. Likevel oppleves anskaffelsesregimet fortsatt som tungt og ressurskrevende. Skal flere aktører delta og utviklingstakten faktisk øke, må prosessene forenkles og gjøres mer fleksible.

Eksport- og sikkerhetsregelverk stiller også strenge krav til utvikling og deling av teknologi. Reglene omfatter ikke bare tradisjonelt forsvarsmateriell, men også såkalt «dual use»-teknologi som programvare, sensorer og materialteknologi. I tillegg til norske og europeiske eksportkontrollregler, har amerikanske ITAR- og EAR-regimer ofte virkning utenfor USAs grenser, og til sammen sammen kan dette skape et komplekst regelverk.

På eierskapssiden er kontrollen også strammet til. Norge har skjerpet kontrollen med utenlandske investeringer i virksomheter som utvikler teknologi med nasjonal sikkerhetsrelevans, noe som kan utløse myndighetskontroll ved eierskifter eller overdragelser. Samtidig strammer industrien inn på egen hånd, med krav til eierskap og valg av partnere og leverandører, ofte i form av ulike varianter av «No China»-klausuler.

For å levere på interoperabilitet og leveranseevne, ser vi også flere konsortier – både horisontalt mellom aktører og vertikalt gjennom leverandørkjeden. «Coopetition» blir stadig vanligere, med samarbeid mellom aktører som tradisjonelt har konkurrert. Mens de største forsvarsaktørene beholder en nøkkelrolle, trekkes teknologiselskaper og forskningsmiljøer nærmere operative miljøer og testarenaer. Ordninger som ReArm Europe og Readiness 2030 skal få innovasjon raskere inn i modne strukturer, men dette forutsetter tettere samspill mellom teknologiselskaper, forsvarsaktørene og FoU-miljøer, noe som gjør samarbeidsflaten mer kompleks.

Summen er et landskap med enorme muligheter, men også økt kompleksitet og risiko. I dette bildet blir en gjennomtenkt IP-strategi et viktig styringsverktøy for å bevare handlingsrom og utnytte muligheter uten å miste kontroll.

Hvordan håndtere IP-rettigheter i et nytt sikkerhetspolitisk landskap?

En solid IP-strategi i det nye sikkerhetspolitiske landskapet gir klare prioriteringer for eierskap og utnyttelse, er konsistent på tvers av samarbeid, og fungerer i prosjekter som krysser landegrenser og regelverk.

Start med en klar retning. Definer hva som er kjerne-IP, hvilke markeder og bruksområder som prioriteres, og hva slags handlingsrom som er nødvendig å bevare. For mange selskaper kan det lønne seg å planlegge for «dual track» fra dag én: skill mellom sivil og militær utnyttelse med egne lisensmodeller, slik at forsvarsbehov enklere ivaretas uten å låse mulighetene for kommersialisering i det sivile. Avklar tidlig hvilke markeder som gjelder for hvert spor, og hvilke bruksrettigheter som faktisk trengs.

Etabler en tydelig IP-arkitektur i nye prosjekter. Beskriv hva hver part tar med inn i prosjektet, hvilke resultater som skapes, hvordan de fordeles, og hvilke tilgangs- og bruksrettigheter som gis. Reguler videreutviklinger og forbedringer uttrykkelig, slik at partene vet nøyaktig hvem som kan gjøre hva og på hvilke vilkår. I forsvarskontrakter ønsker kunden som regel vidtgående rettigheter for integrasjon og endring, i tillegg til utvidet tilgang for å sikre sluttbrukerkrav «back-to-back». I sivile leveranser holder det ofte med en enkel bruksrett, men til gjengjeld kan kunden ofte ønske ulike former for eksklusivitet (for eksempel i tid, segment eller geografisk område).

Avklar datarettigheter. Eierskap og bruk av rådata, avledede datasett, modeller samt test- og evalueringsrapporter bør være skriftlig avklart før første test.

Gjør IP-strukturen robust mot eierskifter. Med skjerpet kontroll av utenlandske investeringer er det også viktig at IP-strukturen tåler eventuelle eierskifter. Sørg for å inngå kontrakter med klare «change of control»-mekanismer som krever samtykke ved eierskifte, og sikre at kritisk IP forblir hos aktører med nødvendig sikkerhetsgodkjenning.

Tilpass utrulling av teknologien til eksportkontrollregelverket. Ved internasjonalt samarbeid må kontraktene inneholde bestemmelser om hvem som er ansvarlig for lisenssøknader og eksportkontroll, og at deling må stanses når tillatelser mangler. Eksportkontrollregelverket omfatter også deling av kunnskap, noe som kan begrense hvem som kan delta i prosjekter og hvilken tilgang de kan ha. I praksis kan dette innebære interne krav til statsborgerskap, sikkerhetsklarering og adgangsstyring.

Operasjonaliser strategien. IP-strategien må også kunne følges opp med rutiner. En grunnleggende rutine er etableringen av en eksportkontrollvurdering ved prosjektstart. All teknologi må klassifiseres, partnere og land vurderes, og lisensbehov identifiseres før arbeidet settes i gang. Et internt «klausulbibliotek» for IP, data, sikkerhet og eksportforpliktelser sikrer at selskapet kan bygge på etablerte og velfungerende modeller snarere enn å utvikle nye kontraktsklausuler hver gang, og reduserer risikoen for at viktige avklaringer glipper.

Innovasjonsboom - ikke bare forsvarsboom

Forsvarsboomen kan best forstås som en innovasjonsboom. For teknologiselskaper åpner dette store muligheter, men varig suksess forutsetter bevisst og målrettet forvaltning av immaterielle rettigheter, kombinert med etterlevelse av krav til eksportkontroll, datasikkerhet og tilgangsstyring. Lykkes man med dette, er verdiskapingspotensialet betydelig.

Immaterielle rettigheter er bare én av flere juridiske disipliner som aktualiseres i møtet med forsvarsmarkedet. Også spørsmål om eksportkontroll, anskaffelsesprosesser, investeringer, datasikkerhet, compliance og finansiering kan aktualisere seg. Med erfaring fra komplekse løp på dette feltet bistår vi i Arntzen Grette gjerne bedrifter med å navigere trygt i dette markedet. Ta kontakt med våre kontaktpersoner i avdelingen for Teknologi og Innovasjon ved spørsmål eller behov for bistand.