Fiskeri og havbruk 

Offshore og shipping 

Forskriftsendringene gir imidlertid ikke tilstrekkelig svar på viktige spørsmål som oppstår i forbindelse med innføring av en slik ‘teknologitung’ ordning, som forutsetter komplekse anlegg og ny teknologi som kontinuerlig er i utvikling i markedet – spesielt når det gjelder avklaringer rundt 

 av teknologi for lukkede anlegg, og særlig med tanke på 

 for leverandører og de lukkede konseptene. Slike avklaringer er ikke bare viktige på et generelt plan, men 

 for å sikre forutsigbarhet for både oppdrettere og teknologileverandører.

Forskriftsendringene, herunder vilkårene for bruk av nedjustert produksjonskapasitet i den nye § 15, må sees i lys av det øvrige havbruksregelverket, herunder akvakulturdriftsforskriften og NYTEK23-forskriften som stiller krav om anleggssertifikat. Kravene her er først og fremst tekniske.

Slik vi ser det må det også legges til grunn at akvakulturdriftsforskriften § 20 også gjelder for teknologi og løsninger som benyttes i lukkede anlegg under ordningen jf. akvakulturdriftsforskriften § 3 første ledd bokstav a jf. § 20. Her er det Mattilsynet som sitter ved roret.

I forbindelse med dette er et nærliggende spørsmål hvordan vilkårene for bruk av nedjustert produksjonskapasitet i produksjonsområdeforskriften § 15 er tenkt gjennomført i praksis sammen med akvakulturdriftsforskriften § 20, som også stiller krav til dokumentasjon og utprøving av metoder, installasjoner og utstyr som brukes i akvakulturanlegg. For eksempel spiller Mattilsynet en helt sentral rolle etter akvakulturdriftsforskriften § 20 ved at metoder, installasjoner og utstyr skal være vurdert egnet ut fra hensynet til fiskevelferd jf. Bestemmelsens første ledd. Vi har enn så lenge sett lite til hvordan Mattilsynet er tiltenkt å spille en tilsvarende sentral rolle som Fiskeridirektoratet i forbindelse med etterlevelsen og håndhevingen av ordningen.

Videre gir ikke produksjonsområdeforskriften § 15 tilstrekkelige henvisninger og opplysninger om 

 i forbindelse med godkjennelse av teknologien, samt 

 til dokumentasjonsprosessen. I neste rekke reiser det spørsmål om 

hvem som skal føre tilsyn som fagmyndighet

 med teknologien for lukkede anlegg, knyttet til både fiskehelse og utslipp.

Kan utstyrsleverandører lovlig selge ny teknologi for oppdrett av storsmolt eller matfisk i sjø uten at denne er vurdert egnet fra Mattilsynet? Det er per i dag heller ikke klart hvorvidt 

andre myndighetsaktører enn Fiskeridirektoratet

 vil være involvert i forbindelse med godkjenning og tilsyn med lukkede konsepter som skal brukes i forbindelse med ordningen.

Spørsmålene som løftes i denne artikkelen er helt grunnleggende for at ordningen skal fungere etter formålet: å stimulere til investering og videre utvikling av lusefrie, rømningssikre og ellers fiskehelsemessige forsvarlige produksjonsløsninger. Insentiv og deltakelse i ordningen forutsetter betydelige investeringer, og da kan ikke de første aktørene som satser bli stående som forsøksobjekter i et uklart regelverk. Skal næringen våge å ta steget, må nasjonale myndigheter koordinere seg og gi tydeligere føringer for hvordan oppdrettere og teknologileverandører i praksis skal etterleve kravene i produksjonsområdeforskriften § 15.

Bruk av nedjustert produksjonskapasitet krever snarlige koordinerte myndighetsavklaringer

Fra enkeltlokaliteter til industriell storskala utvikling

Kjernen i forslaget innebærer et paradigmeskifte: I stedet for å tildele enkeltlokaliteter, skal det nå gis “områdetilsagn” – en eksklusiv rett og plikt til å utarbeide en helhetlig områdeplan for utbygging, drift og avvikling av havbruk til havs. Dette gir aktørene forutsigbarhet og mulighet til å planlegge og investere i nødvendig infrastruktur, samtidig som myndighetene får et styringsverktøy for å sikre biosikkerhet, miljø og HMS fra første dag. Modellen er inspirert av petroleumssektoren, med krav til kompetanse, finansiell styrke og prosjektstyring på linje med det vi kjenner fra offshore-industrien.

Investeringsvilje forutsetter politisk gjennomføringskraft

Det er ingen tvil om at forslaget kan utløse betydelige investeringer. Men det krever at myndighetene følger opp med reell fremdrift og tydelig etableringsønske. Aktørene får nå ansvar for å utvikle områdeplaner og gjennomføre omfattende konsekvensutredninger, men uten at myndighetene leverer på tidsfrister, veiledning og godkjenning, vil usikkerheten vedvare. Det er avgjørende at staten viser at dette ikke bare er en skrivebordsøvelse, men et reelt industriløft. Samspill mellom næring og myndigheter vil fortsatt være viktig for å lykkes.

Grunnrenteskatt – en joker for investeringsklimaet

Et sentralt apropos er spørsmålet om grunnrenteskatt på havbruk til havs. Høringsnotatet berører naturlig nok ikke dette direkte, men usikkerheten rundt skatteregimet er en betydelig bremsekloss for investeringsviljen. Dersom havbruk til havs skal bli en realitet, må myndighetene avklare om – og eventuelt hvordan – grunnrenteskatt skal innføres for denne delen av næringen. Uten forutsigbare rammevilkår vil selv de beste regelverksendringer ikke være nok til å utløse kapital og innovasjon.

Forslaget legger opp til tett dialog mellom aktører og myndigheter, og stiller strenge krav til kompetanse, styringssystemer og finansiell kapasitet. Dette vil sette ytterligere krav til profesjonalisering i næringen og bidra til at kun de mest seriøse aktørene får slippe til. Samtidig må det utvikles veiledere og rutiner som sikrer effektiv saksbehandling og fremdrift, slik at ikke byråkratiske flaskehalser stopper utviklingen. Mange har ventet i årevis, og er utålmodige med å komme i gang.

Endringene i laksetildelingsforskriften er et viktig steg mot å realisere havbruk til havs som ny og viktig industri for Norge og som gir økt norsk tilstedeværelse i våre havområder. For å utløse investeringene og innovasjonen som trengs, må myndighetene vise handlekraft og forutsigbarhet – både i regelverksutvikling, saksbehandling og ikke minst i avklaringen av skatteregimet.

Havbruk til havs: Regelverksendringer som kan utløse investeringer, men realisering krever fortsatt politisk vilje

Thomas Andreassen leder kontoret vårt i Mo i Rana og jobber primært mot fiskeri- og havbruksnæringen. Han arbeider med regulatoriske spørsmål, kontrakter, tvister og transaksjoner for aktører i flere deler av verdikjeden innen sjømatnæringen.

Thomas is a great guy and a competent lawyer.

Arntzen Grette er stolte av å ha bistått Ivan Ulsund Rederi AS gjennom et intensivt og viktig halvannet år for flåten og selskapet.

Vår bistand har blant annet omfattet rådgivning ved:

Overlevering og mottak av nye Trønderbas

Salg av fartøyet Brusøyskjær – samt overdragelse av Brusøyskjærs tilhørende kvoter

Takk for tilliten og et svært godt samarbeid så langt. Vi ønsker mannskapet om bord på nye Trønderbas trygg og god seilas!

Nye Trønderbas er et topp moderne, miljøvennlig fiskefartøy bygget for Ivan Ulsund Rederi – bygget for fremtidens fangst og gode arbeidsforhold til sjøs.

Kontaktinformasjon

+47 958 35 167

thoand@arntzen.no

+47 23 89 40 00

Kompetanseområder

Fiskeri og havbruk

Offshore og shipping

Thomas Andreassen

Kontaktinformasjon

+47 958 35 167

thoand@arntzen.no

+47 23 89 40 00

Arntzen Grette

Partner

Grette

Partner

Nord Advokatfirma

Partner

Wikborg Rein

Advokat

Wikborg Rein

Advokatfullmektig

Fiskeri- og kystdepartementet

Rådgiver/Førstekonsulent

Utdanning

Universitetet i Oslo

Master i rettsvitenskap

Chambers, Aquaculture and Fisheries

Ranked Lawyer

Legal 500, Fishing and aquaculture

Recommended

Aktuelt

Bruk av nedjustert produksjonskapasitet krever snarlige koordinerte myndighetsavklaringer

Havbruk til havs: Regelverksendringer som kan utløse investeringer, men realisering krever fortsatt politisk vilje

Prosjekter

Nye Trønderbas er et topp moderne, miljøvennlig fiskefartøy bygget for Ivan Ulsund Rederi – bygget for fremtidens fangst og gode arbeidsforhold til sjøs.