Styreansvar ved bruk av garantimidler i økonomisk krise – Høyesteretts dom HR-2025-1171-A

Sakens bakgrunn

Saken for Høyesterett gjaldt spørsmålet om personlig erstatningsansvar for styreleder og daglig leder i et aksjeselskap etter aksjeloven § 17-1. Sentralt sto spørsmålet om ledelsen hadde opptrådt erstatningsbetingende overfor en kontraktspart ved å disponere midler fra en påkravsgaranti. Denne garantien var stilt som sikkerhet i et omtvistet entrepriseforhold.

Bakgrunnen var en totalentrepriseavtale fra 2016 mellom Fredrikstad Seafoods AS (senere Nordic Kingfish Fredrikstad AS) og Gråkjær AS. Avtalen gjaldt bygging av et landbasert oppdrettsanlegg. Begge parter stilte sikkerhet etter NS 8407, og byggherren deponerte 13 056 488 kroner på sperret konto som påkravsgaranti. Det oppstod tvist om byggearbeidene, og saken endte i retten.

Tingretten ga entreprenøren Gråkjær AS medhold og tilkjente dem erstatning. På bakgrunn av dommen krevde Gråkjær AS utbetaling av garantibeløpet fra Pareto Bank, til tross for at byggherren varslet anke. Samme dag som utbetalingen fant sted, ble midlene overført til morselskapet Gråkjær Holding A/S for å nedregulere konserngjeld.

Lagmannsretten kom senere til motsatt resultat og dømte Gråkjær AS til å betale betydelig erstatning til byggherren. Selskapet gikk kort tid etter konkurs, og byggherren fikk ikke dekning for sitt krav. Det ble deretter reist personlig søksmål mot A, som var både styreleder og daglig leder i Gråkjær AS.

Rettslige spørsmål og partenes anførsler

Hovedspørsmålet var om A hadde opptrådt uaktsomt og dermed erstatningsbetingende ved å disponere over garantimidlene i den økonomiske situasjonen selskapet befant seg i. Byggherren (Nordic Kingfish) anførte at dette innebar brudd på lojalitetsplikten i garantiavtalen og på aksjelovens regler om forsvarlig egenkapital, samt at det påførte dem en ekstraordinær risiko for tap.

A på sin side hevdet at selskapet hadde en ubetinget rett til å kreve utbetaling under garantien, og at midlene kunne disponeres fritt, herunder til å nedbetale konserngjeld. Han viste også til at selskapet hadde tilgang til likviditet gjennom konsernet, og at det ikke forelå årsakssammenheng mellom disposisjonen og det tap byggherren led.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett tok utgangspunkt i at styreansvar overfor kreditorer og kontraktsparter krever en særskilt begrunnelse, og at det normalt bare er aktuelt ved sviktende økonomi i selskapet. Ledelsen må i slike situasjoner gis et betydelig handlingsrom for forretningsmessige vurderinger, og aktsomheten må vurderes konkret ut fra forholdene på handlingstidspunktet.

Retten la til grunn at påkravsgarantien ga Gråkjær AS en ubetinget rett til utbetaling, og at det ikke var rettsstridig å bruke midlene. Det ble også vektlagt at midlene var nødvendige for å finansiere ankesaken, og at det ikke var uaktsomt å gjennomføre denne selv om det forelå risiko for at tingrettens dom ville bli omgjort.

Videre fant Høyesterett at det ikke forelå brudd på aksjelovens regler om forsvarlig egenkapital eller handleplikt etter § 3-5, da det på tidspunktet for disponeringen ikke var klart at selskapet ville tape ankesaken. Det var heller ikke grunnlag for å hevde at A hadde plikt til å holde garantimidler avsatt til et eventuelt etteroppgjør, eller at han hadde handlet i strid med lojalitetsplikten i garantiavtalen.

Konklusjon

Høyesterett frifant A for erstatningsansvar. Retten understreket at det skal mye til for å holde selskapsledelsen personlig ansvarlig for disposisjoner foretatt i en økonomisk presset situasjon, så lenge handlingene ligger innenfor det handlingsrommet som følger av rollen og situasjonen. A ble tilkjent sakskostnader for alle instanser.

Saken er prosedert av Jacob S. Bjønness-Jacobsen med bistand av Christoffer O. Simonsen og Grettes tvisteteam.