Seriøsitet i bygg- og anleggsbransjen – en risiko som ikke blir håndtert

Vegvesenet fikk medhold i avgjørelsen om å avvise entreprenøren av tingretten. Saken er nå anket til lagmannsretten og skal etter planen vurderes i midten av februar. I samme periode planlegger DFØ å publisere en veileder om handlingsrommet for å stille krav til seriøsitet i offentlige anskaffelser. Uavhengig av hvordan saken mellom vegvesenet og Itinera utspiller seg i ankerunden er forholdene som beskrives i tingrettens avgjørelse en del av et større problem i bransjen som må håndteres.

De fleste offentlige oppdragsgivere følger kravene som stilles i anskaffelsesforskriftens § 24-2 første og annet ledd til å avvise leverandører som skal avvises. Forhåpentligvis benytter de fleste seg også av retten til å avvise leverandører som kan avvises etter tredje ledd, når vilkårene for dette er oppfylt.

Vår erfaring er likevel at det er flere problematiske forhold ved både norske og utenlandske leverandører som knytter seg til seriøsitetsforhold. Oftest gjelder dette lønns- og arbeidsvilkår, men det omfatter også blant annet korrupsjon, hvitvasking, ulovlige konkurransesamarbeid, menneskerettighetsbrudd og klima- og miljøforbrytelser.

For å få løse dette problemet trengs det en samlet holdningsendring og gjennomføringsvilje til å utelukke useriøse aktører, tilsvarende det løftet som ble gjort med HMS tidlig på 2000-tallet. Entreprenørene kan ikke akseptere å konkurrere mot useriøse aktører, og offentlige oppdragsgivere kan ikke akseptere at det ligger uhåndtert risiko knyttet til alvorlige forhold i sine prosjekter.

Årsaken til at slike risikoforhold ikke avdekkes og ikke håndteres tilstrekkelig skyldes ikke at oppdragsgivere ikke bryr seg, men heller mangelen på et helhetlig system og investeringsvilje til å utarbeide det. Som eksempelet fra E6 – Megården viser, er det mulig å fange opp kritikkverdige forhold før kontrakt tildeles, og det trenger heller ikke å være så omfattende eller vanskelig som det kan virke. Etter vår erfaring krever implementering av IDD i organisasjonen kun enkle grep i byggherrens innkjøpssystem.

IDD er i realiteten kun en utvidelse og systematisering av den leverandørkontrollen som offentlige oppdragsgivere allerede gjør. Hovedforskjellen ligger i at det legges en helhetlig plan for å minimere risiko i hver prosjektfase, og ikke kun i anskaffelsesfasen.

I prosjektets planleggingsfase iverksettes en enkel intern struktur for gjennomføring av undersøkelser i anskaffelsesfasen. I denne fasen utarbeides også konkurransebestemmelser og kontraktsbestemmelser som gir oppdragsgiver de nødvendige verktøyene til å foreta undersøkelser, kontroll og sanksjoner i konkurranse- og kontraktsfasen.

IDD innebærer i de fleste tilfeller ikke å undersøke flere forhold ved leverandørene enn den plikten som følger av anskaffelsesregelverket. Undersøkelsene er likevel mer målrettet både når det gjelder verifisering av opplysningene gitt fra leverandørene gjennom ESPD-skjemaene og oppdragsgivers egne informasjonsinnhenting. Oppdragsgiver kan gjennomføres selvstendige undersøkelser ved enkle grep som å få leverandøren til å komme med et utvidet egenerklæringsskjema, lage en god liste over søkeord til bruk i åpne kilder, tegne abonnement med en mediesøkplattform og undersøke forhold i relevante registre.

Forhold som avdekkes ved leverandøren vil ofte ikke gi grunnlag for avvisning etter anskaffelsesregelverket. Etter vår erfaring er likevel kunnskap om forholdet et risikoreduserende tiltak i seg selv. At oppdragsgiver kjenner til at det foreligger risiko knyttet til eksempelvis lønns- og arbeidsbetingelser gir oppdragsgiver mulighet til å gå systematisk til verks med oppfølging i kontraktsperioden for å sikre at liknende forhold ikke forekommer igjen. Dette forutsetter at oppdragsgiver har gjort et godt forarbeid i planleggingsfasen og inntatt de nødvendige kontraktsbestemmelsene.

En del vil tenke at denne typen system er forbeholdt de store prosjektene og det er gode grunner til å øke omfanget av undersøkelser som foretas i større prosjekter. Vår erfaring er likevel at dette kan gjøres enkelt og effektivt også for små og mellomstore prosjekter. En IDD-prosess sikrer både at den offentlige oppdragsgiveren overholder kravene i anskaffelsesregelverket, i tillegg til at oppdragsgiver kan minimere risiko og usikkerhet i prosjektet og bidra til et løft for sosial bærekraft i bransjen.