Krav om kost-nytteanalyse av overskuddsvarme før etablering av nye energi- og industrianlegg

Bakgrunn

Regelverksendringene skjer ved innføring av tre nye bestemmelser i energiloven, energiloven §§ 7-2 til 7-4, i tillegg til innføring av én ny forskrift, forskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme (FOR-2024-09-25-2263), som utdyper kravene.

Reglene gjennomfører EU-direktiv 2012/27 om energieffektivisering. På enkelte områder går reglene også lengre enn direktivet. For eksempel omfatter det norske regelverket anlegg med elektrisitet som energibærer, mens EU-direktivet begrenser seg til anlegg med termisk effekt (dvs. gass, olje, kull og bioenergi) over 20 MW. Departementet viser til at elektrisitet er den vanligste energibæreren i Norge. I tillegg er det i energiloven innført en grense spesielt for datasentre, hvor effektgrensen er satt ned til 2 MW.

Hvilke anlegg omfattes av regelverket

Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke anlegg som omfattes av kravene til å gjennomføre kost-nytteanalyse etter energiloven § 7-2:

For anlegg nevnt i bokstav a, b og d ovenfor vil også «omfattende oppgraderinger» utløse plikt til å gjennomføre kost-nytteanalyse av muligheten til å utnytte overskuddsvarme. Omfattende oppgradering inkluderer tilfeller hvor kostnadene ved oppgraderingen er høyere enn 50 prosent av investeringskostnadene for et nytt sammenlignbart anlegg. Det er innført unntak i tilfeller hvor oppgraderingen består i å installere anlegg/utstyr for karbonfangst.

Forskriftens §§ 5 og 6 gjør unntak i særlig bestemte tilfeller for anlegg som i utgangspunktet omfattes av loven.

Industriaktøren må ta initiativ til en «høringsrunde»

Forskriften stiller krav om at industriaktøren skriftlig må kontakte både kommune, fylkeskommune, lokalt nettselskap og fjernvarmeselskap, i tillegg til «andre relevante næringsdrivende» for å få innspill til kost-nytteanalysen. Disse aktørene skal få en frist på minst fire uker til å komme med innspill.

Hvordan aktøren som skal bygge industrianlegget skal håndtere og hensynta innspillene i kost-nytteanalysen, er regelverket taust om. Det må antagelig forventes at industriaktøren foretar en form for vurdering av innspillene. Forskriftsforarbeidene gir liten veiledning, men opplyser at det ikke er krav om at selve kost-nytteanalysen sendes på høring, men at aktørene skal «gjøres oppmerksom på at tiltakshaver skal gjennomføre en kost-nytteanalyse mht. bruk av overskuddsvarme» (se Energidepartementets høringsnotat).

Ved positiv kost-nytte kan NVE stille gjennomføring som vilkår

Dersom kost-nytteanalysen for et anlegg med termisk effekt over 20 MW viser et positivt resultat har myndighetene (NVE i samråd med kommune og fylkeskommune) mulighet til å fastsette vilkår om at overskuddsvarmen skal utnyttes.

Positiv kost-nytte blir definert som når «summen av neddiskonterte fordeler i den samfunnsøkonomiske analysen overstiger summen av neddiskonterte kostnader», jf. forskriftens § 12. Det er altså de samfunnsøkonomiske fordelene som skal hensyntas i vurderingen av nytteverdien og ikke de bedriftsøkonomiske hensynene alene. Det må antas at det ofte vil være overlapp mellom disse to tilfellene, altså at tiltak som vil gi en positiv kost-nytte til samfunnet også vil ha en positiv kost-nytte for bedriften selv (særlig ved inntekter for salg av fjernvarme). Det kan likevel tenkes tilfeller hvor det ikke er slik. Hvor strenge myndighetene vil være med å stille vilkår i slike tilfeller er usikkert.

Hva må en industriaktør tenke på ved etablering av nye anlegg som omfattes av kravene?

Selv om de nye kravene kan virke omfattende, vil de sannsynligvis ikke pålegge industriaktørene betydelige plikter utover det som normalt gjennomføres ved utvikling av industriprosjekter i den størrelsesordenen det her er snakk om. Noen merkostnader og noe mer tid må man likevel regne med.

De nye kravene må hensyntas i tidsplanen for prosjektet. Industriaktøren må beregne god nok tid til å innhente innspill (med minst fire ukers varsel) fra relevante interessenter etter forskriften. I tillegg må industriaktøren sette av tid til saksbehandling hos NVE. Saksbehandlingstiden hos NVE er usikker. I høringsrunden til lovendringen ble det foreslått å innføre en grense for saksbehandlingen på 6 uker, men denne ble ikke vedtatt av departementet. For å sikre rask og effektiv saksbehandlingstid er det uansett viktig å sørge for at analysen er korrekt utformet i henhold til kravene i lov og forskrift.